Overvann på avveie medfører flom og kritisk vannstand med betydelig materielle skader hvert år, og håndteringen av lokalt overvann vil derfor bli en av de viktigste lokale klimatilpasningene for framtiden. I dag er regnbed og andre fordrøyingstiltak derfor inkludert i de fleste store bygge- og anleggskontrakter. Vil byggherren øke LOD-evnen ytterligere, er grønne tak et utmerket tiltak til å fordrøye vann, og historisk en av hovedgrunnene til å faktisk la det spire og gro på takflaten.

Avhengig av oppbygning, kan et grønt tak virke som en svamp og holde fra 10 til 80 liter vann per kvadratmeter, og fordrøye overskuddsvann med over tre timer. Vann som holdes tilbake, tas opp av planter og fordamper så fra bladverket uten noen gang å falle på asfalt. I byen vil derfor et godt oppbygd grønt tak virke sammen med regnbed og parkanlegg som effektivt flomvern for lokalmiljøet.

2. Energi- og strømbesparelse

Et grønt tak er en takflate der jordsmonn og beplanting er en del av oppbygningen. På de fleste grønne tak, vil en legge et system med drenselementer over taktekkingen og under vekstsubstratet. Deretter kan taket beplantes og skjøttes som et parkanlegg i høyden. Flere grønne takflater får nå også et områder der dyrking er gjort mulig.

En av fordelene med grønne tak er at de reduserer strømforbruket i både varmt og kaldt klima. På sommeren, vil fordampingen fra vegetasjon kjøle ned bygget og redusere behovet for elektrisk nedkjøling i store bygg. Vegetasjonen fungerer også som et isolasjonslag som reduserer varmefluks – mengden energi overført gjennom en gitt overflate – med over 70%.

På vinteren, isolerer og forhindrer et grønt tak litt bedre enn ordinære tak. Dette er dog ikke hovedgrunnen til at grønne tak er mer energieffektive enn vanlige tak. Fordampingseffekten og nedkjølingen av bygg på sommeren vil være den største bidragsyteren.

Grunnet den lokale kjøleeffekten, forbedrer også grønne tak effekten av enkelte varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk (VVS), slik som air condition og varmepumpe. Disse bruker mindre energi på nedkjøling, om enheten på utsiden av veggen fungerer i kjøligere omgivelser. Ikke bare sparer dette energi, en senker også CO2-utslippene fra denne typen utstyr.

3. Bedre luftkvaliteten

Vært år dør over 4 millioner mennesker av luftforurensning. Luftforurensing er ikke bare en kilde til karbonutslipp, men også en av våre største utfordringer for den globale folkehelsen. Et av FNs bærekraftsmål handler blant annet om å redusere dødsfall knyttet til forurensning– Som et resultat er både inne- og uteklima blir derfor en stadig voksene prioritering ved planlegging av nybygg.

Beplantning har lenge vært brukt i urbane strøk for å bedre luftkvaliteten og fjerne forurensende stoffer som kullos, CO2, sot og andre partikler fra bil og skipstrafikk. Et grønt taks evne til å rense området, er begrenset av vegetasjonen og dybden på jorden. Busker og løvtrær er mest effektive på å stoppe luftforurensing, og jo større grøntområde, jo renere luft.

Grønne lungers nedkjølende effekt er også med på å redusere dannelsen av svevestøv. Siden grønne tak også minsker energibehovet, kan de også indirekte påvirke mengden CO2 og sot som slippes ut fra kraftverk. Denne evnen til å bedre luftkvaliteten er kanskje spesielt relevant her i Bergen, der topografien gjør oss ekstra utsatt for luftforurensning.

4. Skape leveområder og øke biologisk mangfold

Biologisk mangfold er definert som en høy forekomst av arter på et avgrenset område. Høyt biologisk mangfold er ønskelig da et mangfoldig økosystem gjerne er et robust økosystem. Et økosystem som kan fortsette å utføre økosystemtjenester som også ganger oss. Ifølge FNs naturpanel er tap av leveområder en av de største bidragsyterne til menneskeskapt masseutryddelse og generelt tap av biologisk mangfold.

Sett fra luften, vil store deler av en by være sterilt, uutnyttet takareal. Dette er areal som får maks mengde sol, men som i liten grad blir utnyttet som et ledd i grønn byutvikling. Selv svært enkle grønne tak vil være med på å øke det biologiske mangfoldet til et område. Et såkalt intensivt grønt tak med tykkere jordlag og muligheter for dyrking vil være et attraktivt leveområde for dyr i alle ledd av næringskjeden; fra pollinerende villbier til hekkende fugler. Og mennesker, selvsagt. For et grønt tak kan fint kombinere områder med naturtak, områder med kjøkkenhage og områder for rekreasjon.

En vanlig form for naturtak, er å bruke en viss andel med stedegen jord for å fostre en naturlig frøbank. Noen prøver å kopiere vegetasjon på bakkenivå, mens andre forsøker å lage helt nye habitater, slik som en blomstereng.

Å utnytte takarealene i byene i større grad har potensialet til å lage grønne korridorer i områder som ellers kan være vanskelig for dyr å bevege seg i. De lager skjulesteder og matfat for fugler, insekter og flaggermus, og kan sådan være med på å stagge utryddelsen av arter som nå har blitt oppført som truet eller nært truet.

5. Bevaring av bygningsmassen

I Norge rives ofte bygninger lenge før tiden, men hvis vi skal gå inn i en tid med grønt skifte og sirkulær økonomi, må bygningsprosjekter planlegges på en større tidsskala. Å forsøke å heller vedlikeholde og forlenge levetiden på byggematerialer vil bli stadig mer relevant, om ikke påbudt.

Det har lenge vært kjent at et grønt tak kan forlenge levetiden på byggematerialene under. Den viktigste faktoren er ved å beskytte taket under fra ultrafiolett stråling. UV-stråling fra solen degraderer mange materialer, og er spesielt hard mot plast og andre syntetiske stoffer. Den andre effekten er at et grønt tak eliminerer temperaturtoppene og sparer materialet under for slitasje ved å holde temperaturen mer stabil. Dette er relevant for alle byggematerialer, spesielt tre og plast. En siste faktor er beskyttelse fra generell vær og vind som sliter på overflatene på ordinære svarte tak.

Sollys og temperatursvinginger er to av faktorene som sliter mest på utsatt bygningsmasse. Et riktig installert og vedlikeholdt grønt tak kan derfor mer enn doble levetiden før materialet under må byttes!

6. Matproduksjon

I motsetning til planter på bakkenivå, er ikke planter på tak like utsatt for skadedyr. På den måten kan en regne med mindre svinn til snegler og andre bakkelevende småkryp. Takhagelag og samdyrkelag har etter hvert blitt veldig populære blant beboere i mange byer. Etterspørselen og interessen for urban dyrking er enorm. Bare i Oslo må du vente i ti år for å dyrke grønsaker hvis du står på venteliste for parsellhage.

Ikke bare er samdyrking sosialt og morsomt, det kan også bedre livskvaliteten til beborene, skape nye arbeidsplasser og hjelpe med integrering og økt språkforståelse. Å tilrettelegge for urban dyrking skaper også kortreist eller ureist mat, noe som etter hvert har blitt vanlig iblant annet i nabolandet Danmark. I København finnes det en mengde dyrkeintitiativ i byen. På tak og i bakgårder og nedlagte bilverksted dyrkes grønnsaker som brukes i restauranter og hoteller, eller krydderurter som fraktes dagsferske til kunden med sykkelbud. Mange er i privat regi, men en del har også blitt kommersielle og eliminerer så godt som all utslipp knyttet til mattransport. Hva stopper norske byer fra å gjøre det samme?

7. Motvirke urbane varmeøyer

Hetebølger er ikke historisk sett noe kystnorge har slitt mye med. Men alt tyder på at i tillegg til mer ekstremvær og nedbør, vil vi også få en økt lokal oppvarming og perioder med intens varme.

Storbyer av typen «betongjungel» er spesielt utsatt for oppvarming i sommerhalvåret og skaper det som kalles en urban varmeøy. En by vil generelt være et par grader varmere en omliggende vegetasjon fordi stein, asfalt og betong er utmerkede varmelagre. Mangel på grønt gir også mangel på nedkjøling fra fordamping fra blader. Urbane varmeøyer øker ikke bare energiforbruket i nedkjøling, men øker også statistikken for sykdom og død knyttet til heteslag og overoppheting, samt øker mengden med gass- og partikulær luftforurensning.

Grønne lunger, slik som et grønt tak, er en av de mest effektive måtene å motvirke urbane varmeøyer på. Grønne tak absorberer mindre sollys enn et vanlig tak og kjøler ned bygget gjennom fordamping. Temperaturtoppen over et grønt tak er i snitt mye lavere enn for et tilsvarende svart tak. Forskjellen kan være så stor som 5 grader mindre, avhengig av klimasone. Kombinert med beplanting på bakkenivå, vil dette være en god måte å holde temperaturen ned på under varmeperiode.

Dette er bare noen av de mange fordelene med grønne tak. Hvis du synes grønne tak er like spennende som oss og ønsker å lese mer, kan du ta en titt tre av våre favorittprosjekter her:

Den klimanøytrale møbelfabrikken The Plus, den første av sitt slag i Norge.
Næringsbygget Buen med naturtak, kjøkkenhage og oppholdsrom for ansatte:
Transformasjonsprosjekt i Fyllingsdalen, fra kjedelig betong til frodig frukthage.

Kilder og videre lesning

GSA (2011) The Benefits and Challenges of Green Roofs on Public and Commercial Buildings. Tilgjengelig på: https://www.gsa.gov/governmentwide-initiatives/federal-highperformance-green-buildings/resource-library/integrative-strategies/green-roofs/
Miljødirektoratet (2022) Hovedfunn i tredje del i sjette hovedrapport. Tilgjengelig på: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/fns-klimapanel-ipcc/dette-sier-fns-klimapanel/sjette-hovedrapport/hovedfunn-i-tredje-del-i-sjette-hovedrapport/
Miljødirektoratet (2022) Klimatilpasning – forberede oss på og tilpasse oss til klimaendringene. Tilgjengelig på: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/for-myndigheter/klimatilpasning/
Riksrevisjonen (2022) Alvorlig kritikk til myndighetenes arbeid med klimatilpasning. Tilgjengelig på: https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2021-2022/undersokelse-av-myndighetenes-arbeid-med-klimatilpasning-av-bebyggelse-og-infrastruktur/
Bjerknessenteret for Klimaforskning (2016) Klimatilpasning i Norge: Sakte og for seint. Tilgjengelig på: http://bjerknes.uib.no/artikler/nyheter/klimatilpasning-i-norge-sakte-og-seint