Hage på tak

Taket er husets femte fasade, men ligger ofte ubrukt. Hvorfor ikke benytte det til hage?  Det er få begrensninger som ikke gir rom for en grønn oase på taket!

I planleggingen er det viktig å sjekke ut dimensjoneringen på huset og tyngden taket er konstruert for å tåle. Ut fra dette kan en planlegge hva og hvor mye som kan bygges.

På takhagen er det viktig å kunne lagre så mye regnvann som mulig. Dette er viktig for å redusere tilførselen og bruk av vann, og å effektivt kunne drenere bort overskuddsvann. For å få dette til må en bruke dreneringselementer, og det finnes flere ulike dreneringselementer som kan brukes.

Takhage 4 år etter planting.

Vi har benyttet produkter fra ZinCo på flere av våre prosjekter, men det finnes også andre leverandører med tilsvarende produkter. Det som er viktig her, er at drenselementet er dimensjonert for både å holde på vann og samtidig drenere bort overskuddsvann. Takhagen bidrar svært godt til å fordrøye regnvann i jorden og i den tekniske oppbyggingen, og bidrar dermed svært positivt til å «lette» trykket på våre sårbare avløps- og overvannsanlegg. På denne måten er takhager ett godt klimatilpassingstiltak.  

Hvis vi forutsetter en oppbygging der 500 kg er begrensingen, vil vi kunne bygge mye på et tak. Denne intensive oppbyggingen gir oss muligheter for å lage en flerfunksjonell hage med høy vannlagringsevne. Den tillater oss å realisere et stort spekter av konsepter og den egner seg godt til større bed og plantefelt av flerårige planter, du kan til og med bruke busker og trær. For å få en brukervennlig hage på taket er det viktig å gi plass for områder å oppholde seg. Dette er områder med faste dekker av for eksempel granitt, skifer eller rimeligere materialer som belegningsstein og treterrasser.   

Vi har bygget flere hager på tak, fra de urbane hagene til de mer private. Bildene under presenterer en av de urbane takhagene vi har bygget, dette er takhage som godt kan passe inn også på fellesanlegg som borettslag/sameier ol.

Denne takhagen er utstyrt med store plantekasser av cortenstål. Disse er sveist sammen og satt ned 10 cm under topp belegg. Drenselementer er lagt under det fastet dekket og går inn under kassene slik at vann blir tilført kassene, og samtidig at vannet også har mulighet for å dreneres bort. Plantekassene er beplantet med varierende vegetasjon, både stauder og busker. Noen av sortene vi har brukt er bøkehekk, klatreplanter, bergblom, solhatt, løytnantshjerte, lamøre, hjortetrøst og flere ulike typer prydgress. Til dekke har vi brukt skifer fra Alta som er lagt i grus. 

 

Viktige momenter å huske på:

  • Sjekke dimensjonering og belastning, taket må være relativt flatt
  • Sikre avløp og rotsikker tekking 
  • Taket er ofte vind og tørkeutsatt, så velg jord og planter som er tilpasset dette
  • Bruke riktig verktøyet og materialer, være nøye slik at tekkingen ikke blir skadet. 
  • For takhager er det ofte et beslag eller et rekkverk ytterst på kanten av taket, så da legger vi ofte til rette for hardføre planter også i randsonene av taket
  • Sikre deg mot fall under jobbing 

Takhage under bygging – kasser.

Takhage under bygging – drens.

Takhage under bygging – kasser jordfylt.

Takhage 4 år etter planting.

Takhage etter 1 år.

Takhage 4 år etter planting.

Takhage 4 år etter planting.