Skiferdekker i offentlige byrom, fortau og private uteplasser
Bergen er, som vi tidligere har beskrevet, en tradisjonsrik stein-by. Vi har lang tradisjon for å bruke naturstein i byrom, på offentlige plasser, fortau og i private utomhusanlegg. Det brukes både skifer og granitt, begge med sine styrker og svakheter.
I Boasson AS har vi i mer enn 40 år lagt tusenvis av kvadratmeter med skifer og har gjort oss mange gode erfaringer, som vi vil dele i denne bloggen.
Skifer har mange fordeler og er ett godt produkt som brukes på steder hvor det ikke er stor trafikkbelastning. Torg, byrom, fortau, allmenninger, parker og hager er glimrende steder for bruk av skifer. I tillegg er norsk skifer ett bærekraftig produkt, lokalt og kortreist, som gir et langt lavere fotavtrykk enn granitt fra Europa og Asia.
Skifer på trafikkbelastete områder, allmenninger, fortau og torg
På slike arealer benyttes gjerne rektangulære skiferheller i ulike formater Det aller viktigste er at hellene har en viss tykkelse. Minimum 40 mm og gjerne opp til 60/70 mm.
Bystasjonen Altaskifer lagt i 2013
Tradisjonelt har slike skiferdekker vært montert på to ulike måter, enten lagt i jordfuktig betong og fuget med betong, eller montert i løsmasser. De senere årene er det gått mer over til å legges i «fingrus» eller 2-4 mm knuste steinmasser, og fuget med sand. Det viktigste poenget er at vannet som legger seg under hellene dreneres bort før frosten kommer. Grovere grus gjør at vannet dreneres fortere og ikke blir liggende, noe som kan resultere i frostheving. Denne leggemåten kalles «dynamisk montering».
Vi opplever mange fordeler med dynamisk montering og vi har fått erfaring med mange skiferfortau lagt på den måten. Blant annet er hele Voss sentrum bygget slik. Det som kan være en utfordringer med denne leggemåten er knyttet til renhold. Er det en gate med hyppig spyling og renhold, kan det vurderes tette fuger.
Vår anbefaling dersom det er slik at skiferdekket skal fuges med tette betongfuger, er følgende utførelse:
- Et godt forsterknings og bærelag av knuste masser
- Støpt uarmert plante, tykkelse ca.10 cm. Platen blir et bærende lag som minimerer risiko for setningsskader. Særlig viktig i fortau og offentlige plasser hvor det ikke er like hyppig vedlikeholds intervall.
- Forebyggende kan det legges inn enkle dreneringshull i jevnt mellomrom i platen, hvis det skulle komme fuktigheten under hellene. Vi benytter ofte et rør, for eksempel Ø160, som går ned i bærelaget jevnt i overkant av betongplaten som fylles med singel.
- Skifer med tykkelse ca. 50 mm eller mer legges i settelag av «korning»/ «fingrus» (2-4 mm knuste masser), ca. 40-60 mm tykkelse.
- Hellene fuges med betongfuge. Ferdige sekkeprodukter kan brukes, men bruk gjerne denne oppskriften for å holde kostanden nede og kvaliteten oppe sveinboasson.no/anleggsgartnerens-rad/optimalisering-av-betongfuger/ denne blandingen krever en nøyaktighet med blandeforhold og litt tid, men det sparer deg og byggherren for mye penger og resultatet erfarer vi blir bedre.
- Inn mot faste konstruksjoner som bygg legges Dilitasjonsfuge / ekspansjonsfuge. Dette kan også med fordel legges ved jevne mellomrom, gjerne hver 5 til 6 meter, gjennom dekket. Fugene kan gjerne fylles med grus / løsmasser istedenfor silikonprodukter.
Denne metoden har vi, siden 2012, benyttet på flere større anlegg. Arbeider utført for tidligere Hordaland fylkeskommunen, Bergen kommune og Statens vegvesen. Det ligger mer enn 10.000 m2 med skifer i Bergen utført med denne oppbyggingen. Dekkene har ligget i mange år og vi ser betydelig mindre slitasje, brekkasje eller løse heller og bedre fuger enn ved montering i jordfuktig betong.
Oppbygging av skiferdekke
Olav Kyrres gate, støpt betongplate
Betongplate og settelag
Skifer til bruk i parker, mindre byrom, uteplasser og i private hager
På slike arealer benyttes gjerne bruddheller. I slike anlegg kan vi gå ned på tykkelse, men ikke under 30 mm. Vi foretrekker å legge bruddheller med organisk form, men vi legger også polygonmønster som er mer kantet og har en stram form. Bruker vi organiske mønster får vi mer ut av hver enkelt helle og metoden får frem «fagmannen» i oss.
Det blir også lagt mye rubbelmønster. Da hugger vi hellene til kvadrater og rektangler slik at vi får hellene til å passe sammen i et «rubbelmøster».
Slike plasser liker vi å legge mest mulig dynamisk. Det hender vi fuger med betong uten at vi hverken legger i jordfuktig betong eller har betongplate under. Er det stort sett gangtrafikk på plassen, er dette helt uproblematisk. Skulle det komme en bil innpå plassen vil man i verste fall få fuger som sprekker opp, men sjeldent løsner om fugen er godt utført.
Vår anbefaling her er da for god oppbygging:
- Et godt forsterknings og bærelag av knuste masser
- Skifer med tykkelse 30 – 40 mm lagt i «korning»/ «fingrus» 2-4 mm. Settelag ca. 60 mm tykkelse.
- Fuger, ca. 15 mm tykkelse
- Fuges med løsmasser, evt betong. Da bruker vi samme oppskrift som over om det er store arealer, eller bruker vanlig B35 sekker.